Fra dieselbil til sykkelfil

Det kan høres ut som starten på en fæl skrytehistorie, med undertegnede i rollen som den uselviske, oppofrende miljøhelten. Jeg lover, det er ikke sånn det er.

Det er alltid mye spenning knyttet til det å få et nytt familiemedlem, enten det er førstemann eller femtemann, og et av aspektene jeg var ekstra spent på, var hverdagslogistikken. Vi har nemlig ikke bil lenger.

Bakgrunnen for at vi i det hele tatt anskaffet bil, er heller tvilsom, sett i etterkant.  Da vi ventet førstemann i 2015, hadde vi* av en eller annen grunn en ide om at man med barn i husholdninga måtte ha et slikt fremkomstmiddel. Litt sånn opplest og vedtatt: “Har du barn, har du bil”. Jeg stilte egentlig aldri noe spørsmål ved det, men insisterte på at anskaffelsen av bil kom i gang sporenstreks. Vi gikk effektivt til verks, og kjøpte et stykk dieselmonster, mer eller mindre usett, umiddelbart etter minis ankomst.

*Sånn i anstendighetens navn, skal jeg ta på meg ansvaret for denne beslutningen, Lars, men jeg var faktisk nokså gravid/utilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Det viser seg at å kjøpe bil på det viset ikke er kjempelurt. Det er heller ikke veldig økonomisk. To år etter og etter nærmere 100 000 kr i verkstedutgifter, besluttet jeg (på det tidspunktet ganske så gravid og med hjernekapasitet deretter), at mandagsbilen måtte gå.

For en lettelse det var! Livet kjentes tusen ganger enklere ut, uten bekymringene mandagsbilen hadde forårsaket oss i nærmere to år. Likevel, man har jo steder man skal dra, plasser å besøke, så vi måtte se oss om etter nye transportmetoder. Valget falt på en fancy elsykkel og medlemskap i Bilkollektivet , og vi har faktisk ikke angret siden.

Jeg har sjelden følt meg så mobil som på den nye elektriske doningen vår, til og med en regntung novemberdag, 36 uker på vei med lillesøster. Likevel: Med guttungen i sykkelvogna bak, full speed ahead, så har hverdagens gjøremål sjeldent gått så sømløst for seg. Det er rart med det, forøvrig: Jeg ser ut som en skikkelig raring der jeg farter rundt med refleksvest til enhver tid, teit hjelm og sykkelveske fylt til randen av matvarer, men herregud – jeg føler meg som en vinner!

20171024_153427080_iOS

Sånn ser en vinner ut, folkens! Jeg parkerer rett foran døra til matvarebutikken, bruker halvparten så lang tid enn med kollektivtransport til jobb (eller bil for den saks skyld, medregnet kø og parkering), guttungen mener mamma ser ut som Lynet McQueen (det er jo glimrende!), og sykkelen gjør hele jobben (latskapen lenge leve). Og da har jeg ikke engang nevnt hvor bra for miljøet det er å droppe bila. For, flaks for meg, så blir mitt karbonfotavtrykk imponerende mye lavere, bare av det faktum at jeg er for lat og bedagelig til å orke å holde bil. Faktisk utgjør bilbruk tilsvarende mitt transportbehov over det dobbelte i karbonavtrykk, jfr NRKs klimakalkulator. Sjekk selv, og se om du blir en miljøengel eller ei!

Nå skal jeg riktignok innrømme at det krever litt mer planlegging når vi trenger bil en gang i ny og ne, men det er minimalt, og til og med ganske sunt for et notorisk surrehue som undertegnede. Så, ikke nok med at avskaffing av bil er sunt både for meg og kloden, men jaggu fikk jeg litt selvutviklingstrening med på kjøpet også!

(Og har du lyst til å prøve livet på elsykkel, kan du ta kontakt med Naturvernforbundet her!)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s