Plukk, kast og vær glad

Illustrasjon av søppelkasting.

En bloggpost om søppel, savanneelefanter og dugnadsånd.

Det dumpes intet mindre enn 34.000 tonn søppel – hvorav majoriteten er plast – i Nordsjøen hvert år. I tillegg slippes det ut omtrent 8000 tonn mikroplast (plastbiter som er mindre enn 5 mm i størrelse).

For å sette de 42.000 tonnene i perspektiv – de tilsvarer ca 7000 afrikanske savanneelefanter (de tjukkeste elefantene av dem alle, om det skulle være noen tvil). Kort sagt havner en shitload med søppel der den ikke hører hjemme. Og disse tallene omfatter kun norske havområder.

I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet hvis utviklinga fortsetter.

Å bruke søppelkassene som er plassert ut rundt omkring er et relativt lavterskel tiltak for å begrense hvor mye søppel som havner på steder den absolutt ikke hører hjemme – som for eksempel som mikroplast i de blåskjellene du spiser hver sommer, i magesekken på en stakkars fisk, eller i neseboret til en skilpadde i mer eksotiske strøk (se videoen under, om du ikke allerede har sett den):

 

 

Likevel virker det som om hensikten med søppelkassene har gått ganske mange hus forbi, i alle fall om man skal dømme ut fra all søpla som ligger strødd langs fortauer og i busker.

Som styremedlem der jeg bor, mistenker jeg at kaste-søppel-på-bakken-strategien skyldes noen av de samme mekanismene som er i sving når folk – gjerne de samme som klager mest høylytt når felleskostnadene økes – skulker vår- og høstdugnadene i bakgården (folk med legitime fraværsgrunner omfattes ikke av beskrivelsen under):

De er sløve, late og har vondt i viljen når det handler om å bidra til fellesskapet, og ikke bare seg selv, selv om det å bidra i søppeltilfellet gjerne bare handler om å bære med seg kaffe latte-koppen noen skarve ekstra metere for å få kasta den i en søppelkasse.

For dem er dugnadsånden (og i kaffe latte-eksempelet også folkeskikken) død.

Leve dugnadsånden! Og normal folkeskikk.

Jeg påstår ikke at jeg ikke tidvis er sløv, lat og har vondt i viljen, for det er og har jeg – især hvis valget står mellom støvtørking og sofaliv. Men jeg liker fellesskapet, jeg liker at det er trivelig rundt meg, og jeg liker at skilpadder slipper å ha sugerør sittende fast i nesa.

Derfor har jeg flytta dugnadsånden min ut av bakgården og til fortauene. Jeg har startet min egen søppelaksjon. Den har til og med fått et navn, fritt etter et kostholdsråd som du også gjør klokt i å følge:

Fem om dagen er bra for miljøet, og trolig også magen, dersom du spiser mye blåskjell.

Konseptet er latterlig lett. Jeg plukker opp søppel jeg møter på min vei, og kaster det i den nærmeste søppelkassa jeg finner.

Hvis du ikke allerede har din egen aksjon, oppfordrer jeg deg til å få ut finger’n og bli med på hverdagssøppeldugnad!

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s