Tinder og tomater

Illustrasjon av en tomat på Tinder.

Matsvinnprosjektet del 2: Love you long time, weird veggie.

En del av dere som leser Karbondietten, har muligens ikke noe annet enn et perifert forhold til Tinder, og vet ikke helt hvordan det fungerer. La meg derfor kort forklare.

Konseptet er enkelt – basert på bilder av potensielle livs- eller ennattsledsagere, sveiper du til høyre (ja, jeg tror potensielt jeg kunne tatt en øl og/eller tafsa på deg), eller venstre (no way, Jose). En kort og brutal prosess, nesten utelukkende basert på estetikk.

Hva har dette med matsvinn å gjøre?

I Norge er vi blitt så kresne at vi på samme måte som vi sorterer mannfolka og kvinnfolka på Tinder, også sorterer frukt og grønt etter utseende. Som om gulrøttene smaker dårligere fordi de ikke er rette som linjaler, eller som om agurken er litt mindre digg hvis den er kort og stutt i stedet for lang og slank.

Allerede på produksjonsnivå er det venstresveip for mange grønnsaker og frukter. Dyrefôr eller kompost er gjerne skjebnen.

Og selv de som slipper gjennom nåløyet, risikerer å gå på en real smell i butikken. Litt som man, selv om man i første instans er blitt høyresveipa på Tinder, likevel risikerer å bli vraka. Man sender en melding til matchen, bare for å bli møtt av en øredøvende stillhet – og så sletta.

Den halvoransje, halvskakke, men helgode tomaten , som så vidt klarte å leve opp til den fastsatte standarden, blir uglesett på Kiwi, for så å råtne bort i stillhet i en eller annen søppelcontainer et sted, etter å ha blitt ditcha til fredagstacoen.

Jeg er en av dem som helst har villet tafse meg frem til de rødeste, rundeste tomatene, de lekreste eplene og de mest velskapte vårløkene – som om utseendet er en garanti for at de smaker godt.

På samme måte som de heiteste mannfolka på Tinder ikke nødvendigvis har den flotteste personligheten (eller er de flinkeste på rettskriving og grammatikk, for oss som er over snittet opptatt av slikt), er ikke en liten skjevhet ensbetydende med at en grønnsak smaker bedre enn en grønnsak uten skavanker.

Stygg løk i forgrunn av penere løker.
MANGFOLD: Også stygge løker trenger kjærlighet (nb. det var umulig å finne en kjemperar grønnsak i en butikk med standardisert frukt og grønt).

Derfor, mitt nye prosjekt er å vise kjærlighet til hele spekteret av former og fasonger – i første omgang når det gjelder frukt og grønt.

Vi forbrukere har nemlig et ansvar for å vise at vi ønsker den snåle frukta, som ikke lever opp til standarden, velkommen inn i våre handlenett.

Den norske standarden for frukt og grønt, som er fra 1999, er basert på en tanke om at disse retningslinjene visstnok sikrer god kvalitet og grønnsaker som tåler å fraktes helt frem til oss som skal spise dem, uten å bli dårlig.

Men standarden er heldigvis ikke obligatorisk å følge, selv om det med få unntak kan virke slik.

Ergo, vi kan bruke vår forbrukermakt til å redusere matsvinnet på fullt spiselig frukt og grønnsaker.

Velg den krokete gulrota.

Meld deg inn i Stygge poteter – ja takk

Støtt butikkene som omfavner snål frukt, som Bunnpris.

Gi klar beskjed til butikker og folkevalgte, om at vi ikke vil ha et sorteringssamfunn for frukt og grønt.

Onsdag er det for øvrig duket for Aftenposten klimakonferanse, med mat som tema. Jeg gleder meg – og gruer meg litt til hva som blir sagt om det jeg elsker mest her i verden, biff. Rapport kommer.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s